Mange barn kommer til første klasse med liten eller ingen språklig bevissthet. Språklig bevissthet er bevissthet om språkets formside, og er en forutsetning for en vellykket lese- og skriveopplæring. En elev som tror at den første lyden i ordet «dør» er knirk, vil ikke ha særlig utbytte av bokstavinnlæring før dette er på plass. Nyere forskning viser at elever som har utviklet en språklig bevissthet i forkant av bokstavinnlæring, har en betydelig redusert risiko for å utvikle lese- og skrivevansker. Dysleksivennlige skoler skal arbeide forebyggende. Ved å sikre at alle elever har utviklet språklig bevissthet i forkant eller parallelt med bokstavinnlæring vil antall elever som utvikler lese- og skrivevansker reduseres betraktelig.
Elevene bør kartlegges ved oppstart i 1.trinn, med formål om å avdekke språklige bevissthet. Det finnes en del kartleggingsprøver som tar for seg dette. Det er mulig å gjennomføre en slik kartlegging ved å sjekke ut om eleven kan lytte seg frem til første og siste lyd i ulike ord. Elever som ikke kan identifisere lyder i ord, bør få språklig bevissthetstrening. Elever som allerede har utviklet språklig bevissthet, kan gå rett på bokstavinnlæring.
Følgende elementer bør være med i begynneropplæringen i lesing for elever ved de dysleksivennlige skolene. Hver skole står fritt til å bruke hvilken metode de ønsker, og hvilket læreverk de måtte ha, så lenge elementene inkluderes systematisk flere ganger i uken i leseopplæringen. Introduser et element av gangen. Det er viktig at eleven opplever mestring. Elever som ikke kan finne første lyden i et ord, har ikke forutsetninger for å arbeide med fonemsubtraksjon. Det er derfor viktig å sikre at eleven er med før du går videre.
Språklig bevissthet
* Artikulere ord tydelig
* Finne rytmen i ord
* Finne rimord
* Fonemidentifisering – å kunne gjenkjenne lyder i ord, alt fra første lyd, siste lyd, alle lyder
* Fonemanalyse – å kunne dele et ord opp i lyder
* Fonemsyntese – å kunne trekke sammen lyder til et ord
* Fonemsubtraksjon – å kunne ta vekk lyder fra ord
* Fonemaddisjon – å kunne legge til lyder i et ord
Et forslag til hvordan en kan arbeide med utvikling av språklig bevissthet i begynneropplæringen, kan være med utgangspunkt i en høytlesningsbok. Bruk en stor bok, les fra skjem eller bruk iPad. Lærer leser høyt og oppmuntrer eleven til å stille spørsmål og delta i samtale som fokuserer på språk, både på innhold og form. Velg ut ord fra boken, inviter elevene til å leke med ordene. Artikuler ord tydelig, let etter første lyd, siste lyd, lyder inne i ordet. Finn alle lydene, forsøk å ta vekk lyder og legge til lyder.
Et konkret eksempel kan være et bilde av en løve. Hvilken lyd er først i ordet løve? Hvilken lyd er sist i ordet? Kan du si alle lydene i løve? Hvilket ord får jeg dersom jeg tar vekk l i ordet løve? Hvilket ord får jeg dersom jeg legger til s først i ordet løve? Hvilket ord får jeg dersom jeg bytter ut ø med e i ordet løve? Hvilket ord rimer på løve? Prøv å klappe stavelsene i løve. Hvor mange er det?
Parallelt med utvikling av språklig bevissthet, er det hensiktsmessig å arbeide med å utvikle en skriftspråklig bevissthet. Å skrive seg til lesing har vist seg å ha god effekt, og mange elever kan gjennom skriving utvikle språklig bevissthet. Også her er det viktig å ta utgangspunkt i der eleven er. Det er viktig at elever som ikke har lært noen bokstaver, lærer å skrive «hemmelig skrift». Det er viktig at «hemmeligskriften» modelleres i forkant av den daglige skriveøkten. Bruk begreper som setning, ord og lyder. Artikuler ordene i setningen tydelig, poengter at du har mellomrom mellom ordene og punktum i slutten av setningen. Etter hvert kan lærer trekke inn bokstaver i «hemmelig skriften», og det kan være lurt at elevene får et bilde som de kan skrive til. Når elevene får mer kjennskap til bokstaver og lyder, kan de la dette bli en stadig større del av skrivingen. Nedenfor følger en beskrivelse av utvikling av skriftspråklig bevissthet, og arbeid med disse elementene bør legges inn i en daglig økt tilpasset elevenes funksjonsnivå.
Skriftspråklig bevissthet
* Modellere skrift (hemmeligskrift)
* Lære begreper som setninger, ord, lyder, punktum
* Kunne bruke hemmelig skriften til å skrive til bilde
* Å kunne skrive noen bokstaver, som skal representere et innhold
* Å kunne skrive sitt eget navn
* Å kunne skrive andres navn
* Å kunne skrive ord som «lydskrift» (ufullstendig lydanalyse)
* Å trekke inn skriftspråk funksjonelt, i lek og i dagligliv
Både når det gjelder arbeid med å utvikle en språklig bevissthet og en skriftspråklig bevissthet, så er det viktig at aktivitetene som legges inn er lekpregede og at elevene opplever mestring.
Utarbeidet i samarbeid mellom Jørgen Frost og Vigdis Lothe Waaler