Nytt! Les dette svært gode dokumentet, skrevet av Vigdis Lothe Waaler og Jørgen Frost:
Lesetrening for dyslektikere
Elever med dysleksi trenger som regel i stor grad lang tid på å automatisere den fonologiske grunnstrategien. Målet for leseopplæringen bør være at de oppnår en grunnleggende forståelse for det alfabetiske prinsippet slik at de kan lese alle tenkende ord selv om det går sakte. Det er langt bedre å kunne lese sakte og nøyaktig enn å kunne gjenkjenne visuelt de to hundre høyfrekvente ordene i det norske språk. Dette innebærer at lærer må sikre at eleven behersker den fonologiske strategien før lesetreningen dreier seg om den ortografiske strategien.
Fonologisk lesetrening
Å beherske den fonologiske strategien innebærer automatisering av enkle og sammensatte lyder, diftonger og stavelser.
For å sikre at elevene trener fonologisk, er det viktig at eleven ikke leser repetert lesing. Ved repetert lesing vil det være stor sannsynlighet for at eleven vil trene den ortografisk strategien.
Eksempler på fonologisk lesetrening kan være å lese non-ord. Da kan du ganske enkelt lage et ark med non-ord i den vanskegraden din elev har behov for. En elev som kan lydere trelydsord, bør få non-ord med tre lyder. En elev som kan lese ord med fem lyder, bør få fem. Husk at eleven aldri må lese arket med non-ord mer enn en gang. Dersom de leser på arket flere ganger, står de i fare for å lære seg ordene ortografisk.
Å automatisere sammensatte lyder og diftonger, samt å stavelseslese er en annen måte å drive fonologisk lesetrening på.
Det som er viktig, er å sikre at eleven faktisk trener fonologisk. Vi ser at mye bruk av bøker med få og enkle ord kombinert med illustrasjoner, gjør at elever lettere venner seg til å benytte den ortografiske strategien.
Ortografisk lesetrening
Den ortografiske strategien dreier seg om å lese ordbilder. Da har eleven lært seg å gjenkjenne ordet visuelt, og trenger ikke lese lyd for lyd for å avkode ordet. Det er hit vi ønsker å komme. Den ortografiske strategien vil eleven kunne bruke bare ved lesning av allerede etablerte ordbilder. Å lese ukjente ord, eller fagstoff med ord og begreper eleven ikke kan vil være håpløst Det finnes flere måter å trene ortografisk strategi på. Det finnes flere nettsider som tilbyr trening på høyfrekvente ord. Du har programmer som Relemo og Tempolex, i tillegg til at Repetert lesing vil kunne fungere til formålet.
Leseflyt
Leseflyt defineres som evnen til å lese en tekst hurtig og riktig, og med god prosodi. Leseflyt er en ferdighet som eleven gradvis tilegner seg, ved mye lesetrening. Det er særlig to måter som anbefales når leseflyt skal trenes: ulike former for assistert høytlesning og stillelesing. Assistert høytlesning dreier seg om at elevens lesing blir fulgt opp gjennom at lærer eller annen lesekyndig person modellerer og støtter elevens lesing. Assistert høytlesning gir langt høyere effekt på leseflyten enn stillelesning. Av ulike former for assistert høytlesning kan det nevnes lærerassistent høytlesning, korlesing, parlesning, repetert lesing, vekselslesing og lesefadderordning.
Mye forskning på området har vist at elever med dysleksi i liten grad oppnår en god leseflyt, til tross for at de kan oppnå relativt gode fonologiske og ortografiske ferdigheter.
Leseforståelse
Leseforståelse innebærer områder som vokabular, syntaks, grammatikk, verbalt arbeidsminne og evnen til å trekke slutninger blant annet. Elever med dysleksi bruker ofte så mye tid og krefter på å arbeide med fonologisk og ortografisk strategi at de ikke får arbeidet tilstrekkelig med leseforståelse.
Det er viktig at elever lærer seg å bruke kompenserende hjelpemidler når de skal arbeide med leseforståelse.