Engelsk


Engelsk er et fag elever med dysleksi har svært lav mestringsfølelse i. Engelsk er et utfordrende skriftspråk å lære for alle, og da spesielt for en dyslektiker. Noen språk er lydrette, andre er det ikke. Engelsk er ikke et lydrett språk. Det har 26 bokstaver, men 44 fonemer som igjen uttrykkes ved 561 grafemer. Det er lite samsvar mellom fonem og grafem, og vi kan ikke bruke de norske reglene for staving og rettskriving når vi skal lære å lese og å skrive engelsk.

Mestring, motivasjon og læringsutbytte
Det er viktig å tilpasse og tilrettelegge undervisningen i engelsk på best mulig måte slik at eleven opplever å lykkes. Elever med dysleksi kan i utgangspunktet ha liten tiltro til egne evner, og i møte med engelsk kan denne troen svekkes ytterligere. Det er en sammenheng mellom mestring, motivasjon og læringsutbytte og du må som lærer sikre at de målene du setter for eleven er oppnåelig. Det er en forutsetning for at eleven skal holde motivasjonen oppe og en premiss for å lykkes i engelskfaget at eleven mestrer.

Kartlegging
Det er ikke uvanlig at elever opp på mellomtrinnet, ungdomsskolen og til og med videregående opplæring ikke har lært seg å lese engelsk. De har utviklet strategier der de gjetter etter ordbilder eller kontekst, eller har memorert tekst. Det er viktig at eleven kartlegges grundig, og at det avdekkes hvor eleven befinner seg når det gjelder leseferdigheter i engelsk før tiltak settes inn. Dette er spesielt viktig ved overganger, for eksempel til ungdomsskolen eller til videregående. Det finnes få standardiserte tester på området, men med dynamisk kartlegging får man ofte mer informasjon enn ved standardiserte tester. Det er laget en kartleggingstest som heter The English 2 Dyslexia Test. Testen er laget i samarbeid med Eikelund kompetansesenter og Romansk Institutt, UiB. Testen er laget for å kartlegge norske dyslektiske elever i 6. og 7.trinns ferdigheter i engelsk. Gjennom testen får du kunnskap om elevenes muntlige ferdigheter og lese- og skriveferdigheter. Testen består av 7 deltester, og eleven prøves i språkforståelse, mønstersetninger, samtale, bildefortellinger, høytlesning, orddiktat og oversettelse. For mer informasjon, besøk www.vesttest.no.

Begynneropplæring i engelsk
Det er mange aktiviteter som det er lurt å starte med i begynneropplæringen i engelsk. Les enkle bøker med masse bilder høyt for eleven, sett navn på ting og aktiviteter, lær rim og regler, lytt ut lyder i ord og øv på å stave eget navn eller enkle ord. Anne Dahl har skrevet en artikkel i Utdanningsforskning 13.10.2015 som omhandler utvikling av språkforståelse i tidlig start med engelsk. Her fremheves viktigheten av at elever tidlig eksponeres for engelsk i virkelig kommunikasjon. I den tradisjonelle begynnerundervisningen i engelsk i norsk skole, består mange av aktivitetene av fargelegging, å finne par og lignende. Læreren oppfordres gjennom læreverkene til å bruke engelsk til enkle instruksjoner som gjentas mange ganger. Det er en del rim, regler og sanger, og samtalene dreier seg ofte om været og ukedagene. Det blir ofte også snakket om engelske ord på norsk. Denne type undervisning medfører ikke til et økt vokabular. For å øke vokabularet, må elevene eksponeres for mer engelsk enn de gjør i skolen i dag. Gi instruksjoner på engelsk, les enkle bøker på engelsk, fortell historier og trekk engelsk inn i flere fag. Daglig møte med engelsk i ulike situasjoner vil ufarliggjøre språket for eleven.

Lesing
Den generelle regelen er at før eleven starter lesingen av en tekst, skal nye og ukjente ord gjennomgås og forklares. Dersom eleven er forberedt på innholdet i teksten, vil dette øke forståelsen og bedre motivasjonen. Mange elever med dysleksi har behov for direkte opplæring. Forklar dem hva ordene betyr, eller lær dem strategier for å finne ut hva ordene betyr. Det er viktig at elever med dysleksi ikke presses til å lese høyt i klassen. Eleven kan lese høyt for seg selv, sammen med lærer eller sammen medelever eleven er helt trygg på. Dersom målet er at eleven skal lese med flyt, må han eller hun ha hørt hvordan flytende tekst høres ut først. Lærerassistert høytlesing er hensiktsmessig i det at læreren vet hvordan ordene uttales, og bør lese teksten med god prosodi og korrekt uttale først for eleven. På denne måten vil læreren kunne modellere elevens lesing.

Lesestrategier
Gode lesere bruker ulike strategier avhengig av hvilken type informasjon de trenger fra teksten. Vi skal her se på fire ulike strateger som vil kunne være til hjelp slik at eleven kan lese mer funksjonelt.
Skimme: Å skaffe seg oversikt over en tekst er ikke det samme som å kaste et blikk på teksten. Alle lesestrategiene krever arbeid, dette gjelder også for skimming. Eleven må fokusere og konsentrere deg for å klare å trekke ut nøkkelinformasjon. Å skimme innebærer at eleven ser på tittel, eventuelle diagrammer, første og siste setning, bilder og illustrasjoner, bildetekst, uthevet tekst, første og siste avsnitt for å skaffe seg en oversikt. Elever som har innarbeidet denne rutinen ved skimming av tekst, vil med stor sannsynlighet få med seg hva teksten handler om i grove trekk.
Skanning: Skanning av tekst brukes som regel dersom man er på jakt etter en detalj i teksten. Skanning er en vanlig strategi å bruke når man leter etter ord i oppslagsbøker eller dersom man leter etter en spesiell opplysning. I utgangspunktet kan det være vanskelig for elever med dysleksi å skanne tekst. Eleven må lære seg hvordan man går frem ved skanning. Hvordan ser ordet de leter etter ut? Er det langt eller kort? Har det stor eller liten forbokstav? Hvordan ser silhuetten av ordet ut? Dersom eleven klarer å visualisere sine antakelser, vil det være en stor hjelp.
Nøyaktig lesing: Av og til vil det være helt nødvendig å få med seg alt som står i teksten. Det kan være en oppskrift, en bruksanvisning eller beskrivelse av hvordan en medisin skal inntas. En hensiktsmessig lesestrategi i dette tilfellet vil være nøyaktig lesing. Først leser eleven hvert ord for seg, for å sikre at avkodingen blir riktig. Det kan være lurt å bruke en linjal eller et hvitt ark til å dekke over ord som kommer, slik at det er minst mulig forstyrrende elementer. Når alle ord i en setning er avkodet, leses setningen på nytt. Deretter gjenforteller eleven setningen med egne ord. Etter hvert avsnitt, oppsummerer eleven innholdet, og tilslutt hele teksten.
Interaktiv lesing: Å lese for å lære, innebærer å bruke flere strategier. Start med å skimme teksten. Da vil du raskt få oversikt over hva teksten handler om. Deretter er det viktig å aktivere forkunnskapene dine. Hva vet du om dette fra før? Å trekke ut nøkkelord, enten ved å understreke dem i teksten eller ved å skrive dem ned, er en god strategi for å kunne trekke ut hovedinnholdet. Dette kan settes inn i et tankekart, som igjen kan gi en visuell støtte i læringsarbeidet. Det viktigste er å være bevisst i forhold til at du leser teksten med en hensikt. Du leser for å lære og for å forstå. Dersom eleven ikke søker mening i det han leser, eller gjennomfører lesestrategiene ovenfor mekanisk, vil målet om å forstå være utenfor rekkevidde.

Skriving
Engelsk er et fag du er avhengig av hjelpemidler. Med lese- og skrivestøttende programmer som Lingright og Textpilot vil det være mulig for eleven å bruke de norske lydene ved skriving. Programmene vil skrive ordene korrekt for eleven. For eksempel kan eleven skrive «Ai æm a gørl.» og programmet vil finne de riktige ordene. Det er derfor svært viktig at eleven bruker skrivestøtte under skriving.
Det som ofte kjennetegner tekster skrevet av dyslektikere er at de er korte. De har gjerne et begrenset utvalg av ord de bruker, og det er lite variasjon i språkbruken og semantikken. Elever med dysleksi kan også ofte streve med grammatikken. Det er derfor viktig med god tilpasset opplæring i tekstproduksjon. Bruk av modelltekster og skriverammer anbefales på det sterkeste. For mer informasjon om dette se under fanen «skriving».
Elever med dysleksi strever ofte med å variere språket når de skriver. Gjennom bruk av ordbanker, vil de kunne få støtte til å variere språket. Ordbanker er også en god måte å utvide ordforrådet til elevene. Det er viktig at du ikke bare leverer ut ordbanker til eleven, men også lærer eleven å bygge opp egne ordbanker og hvordan ordbanker kan brukes.

Grammatikk
Grammatikk er et språk om språket, og en viktig støtte inn i den engelske lese- og skriveopplæringen. Når du har regler som du kan generalisere, er omfanget av det du må lære deg mindre. Elever med dysleksi strever ofte når det kommer til grammatikk, og da er det viktig å jobbe med motivasjon. Arbeidet med å lære grammatikk må være meningsfullt for elevene. Funksjonell grammatikk er en metode som gir gode resultater. Funksjonell grammatikk dreier seg om å gjøre formålet med grammatikken forståelig for elevene. Undervisningen i engelsk grammatikk skal være tekstnær og bruksnær. Ta utgangspunkt i det du vil uttrykke, og bruk de nødvendige grammatikk-verktøyene. Det kan være om å lage sammenheng, nyansere, distansere, fremheve, fortelle, argumentere eller beskrive.

Auditiv støtte
IKT gir fantastiske muligheter for å få tekst opplest, gjennom bruk av talesyntese eller innlest lyd. Engelske læreverk finnes nå tilgjengelig som digitale lærebøker gjennom Brettboka.no eller på Smartbok.no, i tillegg til at de finnes som tradisjonelle lydbøker. Fordelen med å bruke lyd er mange. For elever med dysleksi, vil det være en uvurderlig støtte, både når det gjelder å kompensere for sine utfordringer og som en støtte i leseopplæringen. Når du har en leseutfordringer, vil en i mange tilfeller bruke lang tid på å lese tekster. Dersom man bruker talesyntese eller innspilt lyd (for eksempel gjennom bruk av digitale lærebøker eller lydbøker), vil en kunne ha samme lesetempo som sine medelever. En annen fordel ved å bruke auditiv støtte i lesingen, er at eleven får hjelp i lesingen sin. Eleven hører ordene opplest samtidig som han eller hun kan se dem. På den måten kan det være en hjelp til å etablere ordbilder. Muligheten for bruk av auditiv støtte i lesingen, vil også gjøre eleven mer selvstendig i møtet med tekst. Eleven kan på egenhånd tilegne seg læring gjennom skriftspråket.